Får noen "kalde skinner"?

Regjeringen nedjusterer i statsbudsjettet forventningene til den store bedringen i 2012 etter at NSB og Jernbaneverket her lovet at bedringen kommer i 2012. Visjonen om en ny rutetabell med flere avganger, nye tog og mindre problemer har blitt hypet opp og nå begynner noen å få kalde skinner. Riktignok loves det gradvise bedring, og at vi vil merke forskjell neste år.

Det er på det rene at NSB og jernbaneverket jobber jevnt og trutt for bedre togtilbud i dette landet. Noen vil kanskje hevde at det er for trutt, men fakta er at det gradvis blir bedre. Det er også hevet over enhver tvil at pengene til investeringene og vedlikeholdet i norsk jernbane har økt de siste årene. Samferdselsministeren har hevdet at NSB og Jernbaneverket har fått det de har bedt om til dette formålet. det synes likevel som om det ikke er nok.

Hva er det da som skjer når man nå må moderere løftene om bedring. Behovet for vedlikehold går ut over nyinvesteringer. Kanskje samferdselsministeren må igang med en av sine etterhvert så berømte gjennomganger. Ikke fokuser på hvilke tiltak som skal til for å få bedring eller hva som er galt med norske skinner. Det har hun fått svar på fra før.

Det som er interessant å vite om jernbane virkelig har fått det de har bedt om eller om hvorfor de ikke har synliggjort det tilstrekkelige behovet. Et av disse tingene må jo ha skjedd. Det politiske målbildet har vært klart, så det er ingen grunn til å misforstå dette. Det kan jo også ha skjedd noe uforutsett, men et behov uten usikkerhetspåslag er jo ikke et tilstrekkelig behov. Man må kunne forvente at jernbanesektoren tar høyde for usikkerheten i så store opeasjoner som å ta igjen vedlikeholdsetterslep. Vi kan ikke akseptere at noen ikke synliggjør det relle behovet for å oppnå det politisk ønskede målbildet enten det er departementet eller etatene som syder i denne saken.


Kommentarer

Ett kommentar til “Får noen "kalde skinner"?”

  1. Selvsagt gikk det ikke – man nå ha et parti

    Selvsagt gikk det ikke – man nå ha et parti. Alle de nåværendestortingspartiene mangler vilje til et godt landsdekkende kollektivt transporttilbud.Det må også omfatte gode forbindelser til hvert av nabolandene,noe som dessverre kreber at vi må betale dem, siden de ikke selv vil.
    Miljsaken vinner ikke gehør.
    Se til Sveits og sammarbeid med deres organisasjoer.(Probahn Schweiz og andre). Første tema: Hvordan bygge opp en lobby som presser partiene.